Альбом Dimmu Borgir

Vart hat skal vinne.
Var ondskap skal gro.
A feste seg i unge sjeler.

Den siste krig skal vi vinne,
og de godes blod skal falle som regn.
Deres korte sjeler skal samles.

Vi skal ra de over kaos og evig natt.
Vi skal glemme de kvinnelig vikante modre,
og utslette alt.

Et rike skal reiset seg,
i asken av brennte hjem,
det er kun en herre hersker,
vi heller deg Satan de sterkes konge.

Din tid er kommet.

Letra De For All Tid
Hver en tare er frosset,
var sjel er lenket,
vart hat er blodig.

All glede er svunnet,
all latter er forsvunnet,
alt liv skal ende i dod.

I et kalt og ode landskap,
skal den sorte horde tre frem,
var herre skal stige
opp for all tid, reise sitt rike igjen.

Var kamp skal belonnes,
vare nav skal prises,
vare sinn skal dra den grene,
og hans kj?rlighet skal evig ga tapt.
All moral skal forkastes,
du vil men du dor av skam.

Na er tiden kommet,
ja knus de godes ord,
la oss for alltid bli herskere pa denne jord.


(thanks to lord aldus for these lyrics)

Langt om lenge det stormens blest
Slår tidevannets sprekninger
Slår hav på en skatt
Har snart alle skogstjern frosset
Og snøen dekker en fjelltopp

Stripels kriger traust han var
Som satte sitt mot i gammel tid
Vandrer hen til dodoy skar etter sin bane Storgildt strid

Bleser bleknede blåners land
Overforlatt og dunkel jord
Og bra for fedre som har seiret
Norskehavets skumrings fjord

Reisen gjennom dimmen er grå
For meg er den et skall av forfars liv

Blesne blekne blåner fjell
Inn i en gråvendt natt
Jeg reiser over bleknede blåners fjell
Og her i mørket er jeg forlatt

Snart har snø tynget hver en grend
Snart har kong vinter beseiret jord
Her hvor en gang de gamle falt i marken
For å legge den øde øy
Og gjøre den ren

Over bleknede blåners fjell
Jeg drar i dens dunkle mørkmanns ord
Over land hvor fedres kamp har seiret
Hvor vikingsverd satte tydelig spor

Svunne tider pajotuns vei
Der over hoye klipper og fjell
Har merket den med stov og aske
Fra dengang alders hirder
Vandret pa disse kanter

Her gandviks bergtroll trampet frem
I ondt og strrt et tussefolge
Hvor ferdafolk fant stor en visdom
Om landets skogsliv og morke sider
Her pa stien som bukter seg uendelig frem
Mellom berg hvor de vanskelig fremdeles
Kan oynes i horisonten

Sa storslatt det ma ha v?rt
Og speide ut over alt dette
Og a vandre sa alene og fri
En hostkveld i en kald og lett take
Slik som mange for meg har opplevd
Og som mange for meg ha verdsatt

Men minner blir glemt av tidens gang
Og lite er her som det engang var
Her som ellers har blader visnet
Men falt ned pa en forfallen jord
Hvor drommer og liv har dodd ut

Men kanskje bak en stien
Eller bak en gammel busk
Sitter fortsatt.....hmm
Og venter?

[Нет текста]

Hver en tare er frosset,
var sjel er lenket,
vart hat er blodig.

All glede er svunnet,
all latter er forsvunnet,
alt liv skal ende i dod.

I et kalt og ode landskap,
skal den sorte horde tre frem,
var herre skal stige
opp for all tid, reise sitt rike igjen.

Var kamp skal belonnes,
vare nav skal prises,
vare sinn skal dra den grene,
og hans kj?rlighet skal evig ga tapt.
All moral skal forkastes,
du vil men du dor av skam.

Na er tiden kommet,
ja knus de godes ord,
la oss for alltid bli herskere pa denne jord.

Endelost du kriget pa steppene
Nadelost du herjet i fjellene
Du tok dine seire med storm
Knuste fienden ved din hand

Oh, Attila!
Gjor meg til din tjener
Oh, Attila
Ta meg til din h?r

Du levde i morke
Du vandret i sorg
Du plyndret med stal til hest
En stolt og stridig konge
Som erobret hver en borg
For sa a heise fanen til fest

Attila, hunnernes konge
Krigenes herre, var far
Du hentet din styrke fra morke
Og pa tokt med deg jeg na drar

Langt der borte I mørket
Gjennom tretopper der månelys driver
Langt der borte I all tåke
Inn gjennom min sjel den sorte angst river

På de mosegrodde steiner de seg viser
Når nattemørket har senket seg over
Ekkoene fra deres grufulle jamring
Endel stø du kan høre

I horisonten langt vekk
Skimtes den sigende skodde
Horder av ild rider månelyset I flokk
Ved daggry de samles ved en bortgjemt odde

Den iskalde snoen
Har kommet
Denne gang
I evig fokk

Langt...der borte i morket
Gjennom tretopper der manelys driver
Langt...der borte i all take
Inn gjennom min sjel den sorte angst river

Pa de mosegrodde steiner de seg viser
Nar nattemorket har senket seg over
Ekkoene...fra deres grufulle jamring
Endelost:du kan hore

I horisonten langt vekk
Skimtes den sigende skodde
Horder av ild rider manelyset i flokk
Ved daggry de samles ved en bortgjemt odde

Den iskalde snoen
Har kommet
Denne gang
I evig fokk

[Нет текста]

[Нет текста]